I tidsrommet 17 - 20.12 kan det forekomme noe fakling fra LNG anlegget grunnet planlagt vedlikehold.

For oss er det viktig å ha tett og god kontakt med naboer og lokalmiljøet for øvrig i Tananger. Dersom du har spørsmål om LNG-anlegget i Risavika, se www.gasum.com eller ta kontakt med oss via telefon eller e-post.

Viktige telefonnummer i en beredskapssituasjon: 110, 112, 113

Informasjon til nedlasting

Informasjon til våre naboer kan også lastes ned i brosjyreformat (pdf. 870 kb).

Testing av alarm i anlegget

Den første mandagen hver måned kan man høre testalarm fra anlegget. 

Roy Kenneth Skår

Daglig Leder
+47 475 09 208
roykenneth.skar@gasum.com

Asbjørn Folvik

Miljø- og energiansvarlig
+47 475 09 062
asbjorn.folvik@gasum.com

Naboinformasjon Risavika

Share:

Gasum LNG Production AS (SLP) eier og driver LNG-anlegget i Risavika. LNG er en forkortelse for "Liquefied Natural Gas" og på norsk kalles det for "flytende naturgass". SLP er heleid av Gasum.  LNG-anlegget har en årlig produksjonskapasitet på 300 000 tonn LNG, tilsvarende energibehovet for to byer av Stavanger sin størrelse. I tilknytning til LNG-anlegget er det etablert et LNG-bunkringsanlegg utenfor utenriksterminalen i Risavika for leveranse av LNG til marine kunder.

Virksomheten ved LNG-anlegget

Naturgass fraktes fra Kårstø til LNG-anlegget gjennom Lyse sitt rørsystem. I LNG-anlegget går gassen først gjennom en renseprosess hvor CO2 og vann skilles ut. Deretter ledes naturgassen inn i selve prosessanlegget, som i prinsipp fungerer på samme måte som en fryseboks. Her kjøles naturgassen ned til ca –163 °C gjennom et kjøletårn, og går her over i væskeform.

Etter nedkjøling lagres LNG i en stor lagertank som kan lagre inntil 28 000 m3 LNG. Lagertanken er bygget opp som en termos, og har en rekke barrierer. Tanken består av en ytre betongtank og en indre ståltank. Betongtanken har vegger av 80 cm tykk armert betong. Innsiden av betongtanken er kledd med stålplater for å gjøre tanken gasstett. Mellom betong- og ståltanken er det et isolasjonslag på ca 1 meter. LNG blir lagret med atmosfærisk trykk i den indre ståltanken.

Fra lagringstanken lastes LNG om bord i skip eller tankbil for transport til kundene.

Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter (herunder Storulykkeforskriften) setter blant annet krav til sikkerhetsnivået i virksomhet som håndterer farlig stoff og særskilt informasjonsplikt for virksomheter med storulykkepotensial. En sikkerhetsrapport er i henhold til Storulykkeforskriften §9 innsendt myndighetene.

I daglig drift er det ikke fakling ved LNG-anlegget. Fakling forekommer bare i korte perioder ved stopp i produksjonen.

Dette er mulig fordi avdamping av gass fra LNG-tanken føres inn i Lyses gassnett i stedet for å fakles. Når det foregår vedlikeholdsarbeid på anlegget eller av andre grunner er stopp i produksjonen vil det i kortere perioder bli faklet fra anlegget. 

Hver sommer er det normalt to ukers driftsstans grunnet årlig vedlikehold. Dette innebærer perioder med fakling. Når det forekommer fakling vil det informeres på hjemmesidene om årsak til faklingen og forventet varighet av denne.

Her kan du laste ned en fullstendig liste med kjemikalier som finnes ved anlegget. I listen inngår lagrede mengder, egenskaper samt risiko for mennesker og miljø. (Krever Acrobat Reader)

Det er utført en rekke sikkerhetsvurderinger knyttet til etablering og drift av anlegget. Analysene konkluderer med svært lav risiko for de som arbeider eller bor i nærområdet til LNG-anlegget.

Anlegget har en rekke automatiske sikkerhetsbarrierer basert på krav i internasjonale- og nasjonale standarder for å redusere risiko. I tillegg finnes operasjonelle barrierer og beredskap dersom de automatiske barrierene skulle svikte. Automatiske detektorer og andre systemer på anlegget overvåker og oppdager lekkasjer eller søl og det gis varsler til anleggets personell om disse forholdene.

Dersom en alvorlig lekkasje oppdages vil driftspersonalet i kontrollrommet gjøre en vurdering av hvordan denne skal håndteres videre. Om nødvendig varsles de offentlige nødetatene. Driftspersonalet vil fokusere på å redde mennesker, ivareta det ytre miljøet og gjenvinne kontroll over situasjonen.

Ved en større hendelse har vi prosedyrer som vil føre til at hele eller deler av anlegget isoleres og trykkavlastes. Trykkavlasting skjer ved hjelp av fakkelen. Driftspersonalet vil samtidig vurdere bruk av vannkanoner for å slukke/kjøle og eventuelt ta i bruk vanngardiner til å styre en ikke-antent gasslekkasje.

Sikkerhetsarbeidet pågår kontinuerlig ved å stadig videreutvikle kompetansen hos de ansatte slik at anlegget kan driftes og vedlikeholdes på en god måte. Vi har et høyt fokus på å kunne håndtere risiko ved anlegget. Sentrale deler av vår virksomhet er knyttet til opplæring og øvelser i viktige driftsoppgaver som HMS, prosessteknikk, brannvern og førstehjelp.

Selskapet er industrivernpliktig, og et eget industrivern er operativt ved anlegget. Videre er det iverksatt en rekke forebyggende tiltak for å hindre at storulykker skal kunne skje, samt at det også er iverksatt ulike konsekvensreduserende tiltak. Vi jobber tett sammen med helse, politi og brannvesen knyttet til beredskap. Større og mindre øvelser er en kontinuerlig del av dette arbeidet.

Mulige hendelser som kan gi opphav til en storulykke

I henhold til kravene i Storulykkeforskriften er det identifisert i alt åtte mulige hendelser som kan føre til en storulykke. Disse er:

  • Større gasslekkasje i innløp til anlegget

  • Større gasslekkasje i prosessområdet

  • Større væskelekkasje på tanktopp

  • Større væskelekkasje i prosessområdet

  • Større væskelekkasje ved kai 40 i forbindelse med lasting

  • Større lekkasje av kjølemedium

  • Større væskelekkasje fra lastetank på LNG tankbåt ved kai 40

  • Større væskelekkasje ved kai 38 i forbindelse med bunkring av Fjord Line


Sannsynligheten for at de ulike hendelsene skal kunne inntreffe er svært lav, og de fleste vil ha begrensede konsekvenser utover nærområdene ved anlegget.

Det mest omfattende scenariet er en større væskelekkasje fra lastetank på tankbåt ved kai 40. I scenariet er det lagt til grunn en kollisjon som medfører at det slås hull på 5 fulle lagertanker om bord i fartøyet, og at hele volumet fra disse lekker ut (totalt 10.000 m3 LNG). Det er usikkert om et slikt scenario i det hele tatt er mulig å få til i praksis.

Flere mulige verstefallscenarier ved en slik hendelse er modellert, både i forhold til gasskonsentrasjoner, brannscenarier og dannelse av trykkbølger. Det vil ikke oppstå antennbare gasskonsentrasjoner ved boligområder i Tananger, og ulike brannscenarier vil ikke påvirke disse områdene. Industrivirksomheter sør og øst for anlegget vil imidlertid kunne rammes.

Dersom en hendelse i dette scenariet fører til en deflagrasjon/gasseksplosjon, vil en trykkbølge på 50-100 mbar kunne ramme boligområder nord for Melingsholmen samt industriområder sør og øst for anlegget (se figur). En slik trykkbølge vil kunne forårsake skader på materiell og eiendom.

Figuren illustrerer ulike effektsoner ved en gasseksplosjon som nevnt over. Det innerste settet illustrerer fareavstander ved et gitt lekkasje-eller antennelsespunkt ved den hyppigst forekommende vindretningen under værforhold som gir størst fareavstand. Det ytterste settet med effeksoner illustrerer summen av fareavstandene ved alle mulige lekkasje-eller antennelsespunkt, ved alle vindretninger, under værforhold som gir størst fareavstand.

Gasum har en egen beredskapsplan som spesifiserer ansvar og oppgaver ved ulike mulige hendelser ved anlegget. De viktigste oppgavene for driftspersonellet ved en hendelse er å:

  • Skaffe oversikt over situasjonen

  • Kjøre anlegg og system i henhold til prosedyrene for aktuell hendelse

  • Varsle i henhold til varslingsliste

  • Iverksette eventuelle beredskapstiltak

  • Ta imot og veilede nødetatene.

Sola kommune har utarbeidet beredskapsplaner som gjelder for området utenfor LNG-anlegget og Rogaland Brann- og Redning har egne innsatsplaner for anlegget.

Når nødetatene ankommer, vil politiet være innsatsleder for den videre aksjonen. Basert på informasjon fra operatørene på anlegget, er det de offentlige nødetatene som vil ta de konkrete beslutninger om hvordan situasjonen utenfor anlegget videre skal håndteres. Alle henstilles til å etterkomme anmodninger fra offentlig innsatsleder på stedet.

Dersom det oppstår en hendelse ved LNG-anlegget vil fabrikkalarmen gå. Det vil kunne høres som støtvise signaler. Alarmen gjelder kun for personalet inne på anlegget. Under spesielle vær- og vindforhold kan alarmen høres i Tananger-området, men det er ikke påkrevd spesielle aksjoner dersom alarmen går.

I utgangspunktet skal alle som befinner seg i nærheten av anlegget (langs Kontinentalveien fra Mento og mot LNG-anlegget) holde seg i ro. Dersom du befinner deg på turstien langs sjøsiden av LNG-anlegget vil informasjon gis over høyttaleranlegget. Husk å hensynta de restriksjoner som finnes innenfor sikkerhetssonen rundt anlegget.

Det vil være nødetatene som eventuelt beordrer evakuering. Spesielle prosedyrer og varslingsrutiner er er utarbeidet for Utenriksterminalen på grunn av nærheten til LNG-anlegget.