Gasum og Stora Enso samarbeider om å vise vei i den sirkulære økonomien

Kraftig reduserte CO2-utslipp og god drivstofføkonomi er to av grunnene til at flytende biogass har blitt populært som drivstoff til tungtransport. Gasum og Stora Enso har utviklet en smart metode for å produsere flytende biogass av spillvann fra papirfabrikken i Nymölla. Satsningen er den første i sitt slag og har allerede inspirert andre til å ta steget inn i den sirkulære økonomien.

Gasum og Stora Enso er to selskap som har kommet langt når det gjelder sirkulær tankegang. Gjennom sitt banebrytende samarbeid har selskapene utviklet en bærekraftig løsning for bruk av restprodukter i spillvannet fra papirfabrikken. Det nye biogassanlegget i Nymölla er tatt i bruk og leverte sin første flytende biogass i 2021.

Fremtidens fornybare drivstoff produseres vegg i vegg

Gasums biogassanlegg ligger tett ved Stora Ensos papir- og masseproduksjon i Nymölla og her gjør Gasum noe sirkulært. De utvinner organiske stoffer fra spillvann – samtidig som de renser spillvannet – og bruker disse stoffene til å produsere flytende biogass. Flere lignende fabrikker bør kunne følge etter og gjøre det samme som Stora Enso. Den flytende biogassen kan brukes som drivstoff til blant annet tungtransport. Gasums nettverk av fyllestasjoner med flytende gass vokser stadig, også i og rundt de svenske industribyene. Bare ca. 20 kilometer fra anlegget i Nymölla ligger Gasums fyllestasjon i Kristianstad.

– Etterspørselen etter flytende biogass vokser raskt for hvert år som går. Det, i kombinasjon med at mange bedrifter ønsker å ta del i den sirkulære økonomien, betyr at vi snart vil se flere lokale og regionale satsninger. Prosjektet i Nymölla har åpnet døren til fremtiden, sier Erik Woode, direktør for prosjektutvikling og -styring i Gasum.

Samarbeid for en bærekraftig fremtid

Gjennom Gasums biogassanlegg i Nymölla blir Stora Ensos papirfabrikk medprodusent av fornybar energi, og bedriften tar dermed et tydelig steg inn i den sirkulære økonomien. Den forventede produksjonen av flytende biogass ligger på 75–80 GWh i året. Det tilsvarer årsforbruket til opptil 200 lastebiler. Men flytende biogass er også etterspurt innen sjøfart og industri.

– Hvis flere våger å tenke nytt og utnytte ressursene som finnes på riktig måte, kan vi nå de felles utslippsmålene og bekjempe klimaendringene, fortsetter Erik Woode.

Spillvannets vei til flytende biogass

Stora Ensos papirfabrikk i Nymölla produserer årlig 340 000 tonn masse og 485 000 tonn trefritt kontorpapir. Gasums biogassanlegg ligger vegg i vegg inne på fabrikkområdet. Via store rør ledes spillvannet fra papirproduksjonen inn i en stor buffertank der det optimaliseres med næringsstoffer. Vannet pumpes deretter inn i en reaktor der de organiske stoffene i vannet brytes ned av bakterier, og biogass oppstår. Biogassen og det nå rensede vannet skilles fra hverandre. Mens vannet ledes tilbake til papirfabrikken, fortsetter biogassen videre til rens og oppgradering. Deretter kjøles biogassen ned til ca. –160 °C og blir flytende. Den flytende biogassen lagres i en isolert tank, før den hentes av Gasums tankbiler.